Muskelavslappende midler uten resept
Muskelavslappende midler er legemidler som brukes for å redusere muskelspenninger og fremme avslapning av muskulaturen. De virker på ulike deler av nervesystemet og kan blant annet påvirke den nevromuskulære overføringen. Muskelavslappende legemidler brukes blant annet ved behandling av muskelspenninger og spasmer, samt innen anestesi og akuttmedisin.
Muskelavslappende tabletter er legemidler som bør brukes i henhold til anbefalingene fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell. Valg av preparat og dosering avhenger blant annet av årsaken til muskelspenningene, symptomene og pasientens øvrige helsetilstand.
Hva er muskelavslappende midler?
Muskelavslappende midler, også kalt myotonolytika, er legemidler som bidrar til å redusere spenninger i muskulaturen. De ulike preparatene har forskjellige virkningsmekanismer og kan påvirke nervesignaler enten sentralt i nervesystemet eller direkte ved overføringen av signaler til musklene.
Hvilke typer muskelavslappende tabletter finnes?
Muskelavslappende midler deles generelt inn i to hovedgrupper: sentralt og perifert virkende preparater. Gruppene skiller seg fra hverandre når det gjelder hvor i nervesystemet de virker.
Sentralt virkende muskelavslappende midler virker hovedsakelig på nervesystemet, blant annet i ryggmargen og hjernestammen. De brukes blant annet ved tilstander som er forbundet med økt muskelspenning og spasmer.
Perifert virkende muskelavslappende midler virker direkte på den nevromuskulære forbindelsen og reduserer overføringen av nervesignaler til musklene. Disse preparatene brukes først og fremst for å fremkalle avslapning av skjelettmuskulaturen, blant annet i forbindelse med anestesi.
Effekten av muskelavslappende behandling varierer fra person til person og avhenger av både preparatet og den underliggende tilstanden. Ved enkelte tilstander kan behandlingen bidra til redusert muskelspenning, mindre smerte og bedre bevegelighet.
Depolariserende og ikke-depolariserende muskelavslappende midler
Perifert virkende muskelavslappende midler kan videre deles inn i to grupper basert på hvordan de påvirker den nevromuskulære overføringen:
- Depolariserende muskelavslappende midler
- Ikke-depolariserende muskelavslappende midler
Depolariserende midler fører til en vedvarende depolarisering av muskelcellene, noe som resulterer i en kortvarig muskellammelse. Ikke-depolariserende midler blokkerer overføringen av nervesignaler til musklene på en annen måte og brukes blant annet for å oppnå kontrollert muskelavslapning under anestesi.
Muskelavslappende midler etter virkningsvarighet
Perifert virkende muskelavslappende midler kan også klassifiseres etter hvor lenge effekten varer:
- Ultrakortvirkende: omtrent 5–7 minutter
- Kortvirkende: under 20 minutter
- Middels langtidsvirkende: under 40 minutter
- Langtidsvirkende: over 40 minutter
Lysthenon, Midarin, Succinolin og Pantolax er eksempler på preparater som inneholder depolariserende muskelavslappende virkestoffer med svært kort virkningsvarighet. Mivakurium er et kortvirkende muskelavslappende middel, mens atrakurium er et kortvirkende, ikke-depolariserende preparat.
Orfenadrin og baklofen har en annen virkningsmekanisme og brukes blant annet som sentralt virkende muskelavslappende midler. Valg av behandling avhenger av hvilken tilstand som skal behandles og hvor uttalte symptomene er.
Hvordan virker muskelavslappende midler uten resept?
Muskelavslappende midler kan deles inn i flere grupper basert på hvordan de påvirker overføringen av nerveimpulser til musklene. De viktigste nevromuskulære blokkerende midlene er ikke-depolariserende og depolariserende muskelavslappende midler.
Ikke-depolariserende muskelavslappende midler
Ikke-depolariserende muskelavslappende midler kalles også konkurrerende muskelrelaksantia fordi de konkurrerer med acetylkolin om bindingen til reseptorene på den postsynaptiske membranen.
Normalt binder acetylkolin seg til disse reseptorene og utløser en depolarisering av muskelmembranen, slik at muskelen trekker seg sammen. Når et ikke-depolariserende muskelavslappende middel binder seg til reseptorene, blokkeres denne prosessen. Acetylkolin kan dermed ikke aktivere reseptorene effektivt, og overføringen av nerveimpulser til muskelen hemmes. Resultatet er redusert eller manglende muskelkontraksjon.
Virkningen kan i enkelte situasjoner reverseres ved bruk av kolinesterasehemmere, for eksempel neostigmin. Disse hemmer nedbrytningen av acetylkolin og øker dermed mengden acetylkolin i den nevromuskulære synapsen. Dette kan bidra til å gjenopprette nerveoverføringen.
Depolariserende muskelavslappende midler
Depolariserende muskelavslappende midler virker på en annen måte. De aktiverer reseptorene på muskelmembranen og forårsaker først en depolarisering. Når depolariseringen vedvarer, blir muskelen ute av stand til å reagere normalt på nye nerveimpulser. Dette fører til en midlertidig lammelse av skjelettmuskulaturen.
Suksametonium (succinylkolin) er et eksempel på et depolariserende muskelavslappende middel. Virkningen er vanligvis kortvarig fordi legemidlet brytes raskt ned i kroppen.
Kolinesterasehemmere brukes ikke som motgift ved en pågående depolariserende nevromuskulær blokkade. Økt mengde acetylkolin kan i stedet forlenge eller forsterke den depolariserende effekten.
Muskelavslappende midler med ulike virkningsmekanismer
Noen legemidler kan ha egenskaper som gjør at de ikke passer helt inn i et enkelt skille mellom depolariserende og ikke-depolariserende midler. Virkningsmekanismen varierer mellom de ulike preparatene, og enkelte kan gi en mer langvarig nevromuskulær blokade.
Indikasjoner for muskelavslappende midler
De første muskelavslappende midlene som ble brukt medisinsk, var basert på alkaloider fra planter som inneholdt curare-lignende forbindelser. Senere ble det utviklet syntetiske preparater med ulike virkningsmekanismer og egenskaper.
Muskelavslappende midler har fått en viktig plass innen moderne anestesiologi. De brukes blant annet for å oppnå tilstrekkelig muskelavslapning under kirurgiske inngrep og for å gjøre endotrakeal intubasjon enklere. Ved mange operasjoner er effektiv avslapning av den tverrstripete skjelettmuskulaturen en viktig del av anestesibehandlingen.
Hvor selektivt et muskelavslappende middel virker på de relevante reseptorene, har betydning for både effekt og risikoen for uønskede virkninger. Valg av preparat og dose tilpasses derfor blant annet type inngrep, pasientens helsetilstand og øvrige legemidler som brukes under anestesien.
Muskelavslappende midler som brukes i anestesiologi
- Suksametonium (succinylkolin)
- Mivakurium
- Cisatrakurium
- Rokuronium
- Atrakurium
- Tubokurarin
- Pipekuronium
Muskelavslappende midler kan også ha en rolle innen blant annet traumatologi og ortopedi, der muskelavslapning kan være nødvendig i forbindelse med enkelte prosedyrer og behandlinger. Bruken avhenger av det aktuelle preparatet og den medisinske indikasjonen.
Muskelavslappende midler – bivirkninger
Muskelavslappende midler kan påvirke flere av kroppens funksjoner, og bivirkningene varierer avhengig av hvilket preparat som brukes, dosen og pasientens helsetilstand.
Påvirkning av det kardiovaskulære systemet kan blant annet føre til endringer i hjertefrekvens og blodtrykk. Suksametonium kan for eksempel gi bradykardi, særlig ved gjentatt administrering eller hos enkelte pasientgrupper.
Depolariserende muskelavslappende midler kan også føre til hyperkalemi, det vil si en unormalt høy konsentrasjon av kalium i blodet. Risikoen kan være spesielt høy hos pasienter med omfattende brannskader, alvorlige skader eller enkelte nevrologiske og muskulære tilstander.
Etter en operasjon kan muskelavslappende midler være forbundet med muskelsvakhet eller muskelsmerter. Dersom den nevromuskulære blokaden varer lenger enn forventet, kan det også oppstå forsinket gjenoppretting av normal respirasjon. Derfor overvåkes pasienter som får slike legemidler nøye under og etter anestesi.
Suksametonium kan i enkelte situasjoner føre til økt intraokulært trykk og økt intrakranielt trykk. Preparatet kan også gi andre alvorlige bivirkninger hos disponerte pasienter.
I sjeldne tilfeller kan kombinasjonen av enkelte depolariserende muskelavslappende midler og anestesimidler utløse malign hypertermi. Dette er en alvorlig og potensielt livstruende reaksjon som krever umiddelbar behandling.
Muskelavslappende midler som brukes ved anestesi, skal administreres av helsepersonell med nødvendig overvåkning og kompetanse til å håndtere mulige komplikasjoner.
