Min handlekurv 0

5 legemidler som kan ødelegge sexlivet ditt

En vanlig feil er at menn gir alder, stress eller lavt testosteronnivå skylden når ereksjonen blir svakere. Noen ganger kan imidlertid den egentlige årsaken finnes nærmere enn forventet – i medisinskapet. Enkelte reseptbelagte legemidler kan påvirke sexlysten, opphisselsen og evnen til å få eller opprettholde ereksjon. Her ser vi nærmere på fem legemiddelgrupper som kan føre til seksuelle problemer, hvordan de virker, og hvilke tegn det kan være viktig å være oppmerksom på.

Slutt aldri med et foreskrevet legemiddel på egen hånd. Hvis ereksjonen har endret seg etter at en ny behandling ble startet, eller etter en doseendring, er det viktig å ta opp sammenhengen med lege eller annen behandler. I noen tilfeller finnes det alternative behandlinger som kan gi færre seksuelle bivirkninger, men eventuelle endringer skal alltid skje i samråd med helsepersonell.

1. SSRI – antidepressiva

Selektive serotoninreopptakshemmere, forkortet SSRI, er blant de vanligste antidepressivaene. De brukes blant annet ved depresjon, angst, panikklidelse og i enkelte tilfeller tvangslidelse (OCD).

Denne legemiddelgruppen er en viktig faktor å vurdere når sexlysten avtar, orgasmen endrer seg eller ereksjonen blir mindre pålitelig. Det er lett å skylde på stress, lavt testosteronnivå eller økende alder, selv om problemene kan ha startet kort tid etter at behandlingen med antidepressiva begynte.

Paroksetin og sertralin er eksempler på SSRI-preparater som kan gi seksuelle bivirkninger. Virkningen handler ikke bare om redusert sexlyst. Også opphisselse, orgasme og ereksjonsevne kan påvirkes. Det kan føre til at den seksuelle responsen føles svakere eller mindre forutsigbar.

For menn som opplever antidepressiva som påvirker sexlysten, kan det være aktuelt å diskutere behandlingen med lege. Mirtazapin er et alternativ som i enkelte situasjoner kan vurderes fordi det har en annen profil for seksuelle bivirkninger enn SSRI-preparater. Valget avhenger imidlertid av diagnose, symptomer, andre legemidler og individuelle forhold. Ikke endre eller avslutt behandlingen med antidepressiva uten medisinsk rådgivning.

2. Tiaziddiuretika – vanndrivende legemidler

Den andre gruppen er tiaziddiuretika, som ofte omtales som vanndrivende legemidler. De brukes først og fremst til behandling av høyt blodtrykk og kan i enkelte tilfeller brukes ved væskeansamling, avhengig av preparat og behandlingssituasjon.

Eksempler er indapamid, bendroflumetiazid, hydroklortiazid og klortalidon, som tilhører en nært beslektet gruppe tiazidlignende diuretika. Disse legemidlene kan være effektive for å senke blodtrykket, men har også blitt forbundet med ereksjonsproblemer.

For noen menn blir sammenhengen tydelig først etter at behandlingen har startet. Blodtrykket forbedres, men samtidig oppstår det problemer i sexlivet. Når en mann opplever at ereksjonen har endret seg etter at han begynte med blodtrykksmedisin, er det derfor viktig å ikke avfeie sammenhengen.

Spørsmålet om blodtrykksmedisin og impotens er relevant fordi enkelte blodtrykksenkende legemidler kan påvirke ereksjonsevnen hos noen pasienter. Hvis blodtrykksmedisin påvirker ereksjonen, kan legen vurdere om en annen behandling, for eksempel en ACE-hemmer, en angiotensinreseptorblokker (ARB) eller en kalsiumkanalblokker, kan være mer egnet. Hvilket alternativ som passer best, avhenger av blodtrykket, andre sykdommer og den samlede medisinske vurderingen.

3. Betablokkere

Den tredje legemiddelgruppen er betablokkere, særlig preparater som atenolol. Disse legemidlene brukes blant annet ved høyt blodtrykk, rask hjerterytme, angina, hjertebank og etter enkelte hjertesykdommer. Noen betablokkere brukes også for å forebygge migrene eller lindre visse angstsymptomer.

Mange vet at betablokkere kan føre til tretthet eller en følelse av redusert energi. Det er imidlertid ikke alltid like kjent at de hos enkelte menn også kan påvirke ereksjonen. Risikoen varierer mellom ulike preparater, og noen eldre betablokkere kan være mer forbundet med seksuelle problemer enn andre.

Det er derfor viktig å være oppmerksom på når problemene begynte. Hvis ereksjonsproblemene oppsto eller ble tydeligere etter at behandlingen med en betablokker ble startet eller dosen økt, bør dette tas opp med legen.

Betablokkere og seksuelle bivirkninger er et relevant tema å diskutere, særlig hvis ereksjonsevnen endrer seg mens behandlingen pågår. I enkelte tilfeller kan et annet preparat, for eksempel nebivolol, vurderes. Dette legemidlet har karutvidende egenskaper og kan ha en annen påvirkning på ereksjonen. Det er likevel ikke et egnet alternativ for alle. Valget må ta utgangspunkt i hvorfor betablokkeren ble foreskrevet, og hvilken beskyttelse behandlingen skal gi.

4. 5-alfa-reduktasehemmere

Den fjerde gruppen er 5-alfa-reduktasehemmere. Disse legemidlene brukes hovedsakelig ved godartet prostataforstørrelse. Finasterid kan også forskrives i en lavere dose mot arvelig hårtap hos menn. De to viktigste preparatene i gruppen er finasterid og dutasterid.

Legemidlene reduserer omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron (DHT), et hormon som spiller en viktig rolle ved blant annet prostataforstørrelse og mannlig hårtap. Denne effekten bidrar til behandlingens virkning, men kan også føre til seksuelle bivirkninger hos enkelte brukere.

For noen menn er tidsforløpet tydelig: Behandlingen startes mot prostataplager eller hårtap, og deretter blir ereksjonen svakere, sexlysten avtar eller utløsningen endrer seg.

Hvis seksuelle problemer oppstår etter at finasterid eller dutasterid er startet, bør sammenhengen diskuteres med lege. Dette gjelder særlig hvis endringene påvirker livskvaliteten eller forholdet til partneren. Legen kan vurdere om plagene sannsynligvis henger sammen med legemidlet, og om behandlingen bør revurderes.

5. Spironolakton

Spironolakton er et legemiddel som blant annet brukes ved væskeansamling, hjertesvikt, høyt blodtrykk og enkelte hormonrelaterte tilstander. Det er ikke det vanligste langtidslegemidlet for alle menn, men hos noen kan det gi merkbare seksuelle bivirkninger.

En av forklaringene er at spironolakton har antiandrogene egenskaper. Det betyr at legemidlet ikke bare påvirker væskebalansen og blodtrykket, men også kan påvirke effekten av androgener i kroppen og dermed enkelte deler av den seksuelle funksjonen.

Hvis sexlysten avtar og ereksjonen blir svakere under behandling med spironolakton, kan det være grunn til å undersøke om legemidlet bidrar til plagene. Ømhet eller forstørrelse av brystene kan også forekomme og er ytterligere symptomer som bør tas opp med lege.

Hvis spironolakton ser ut til å ha endret sexlivet, er det viktig å informere den behandlende legen. Det er ingen grunn til å bagatellisere plagene, men behandlingen skal ikke avbrytes eller endres uten medisinsk rådgivning.

Hvilke legemidler kan føre til seksuelle problemer?

Begrepet legemidler som kan føre til seksuell dysfunksjon omfatter flere ulike typer preparater, og påvirkningen kan variere fra person til person. Noen legemidler kan redusere sexlysten, mens andre kan gjøre det vanskeligere å få ereksjon eller påvirke evnen til å få orgasme og utløsning.

Det er også viktig å huske at seksuelle problemer ikke automatisk betyr at et legemiddel er årsaken. Diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, stress, søvnproblemer, alkohol, røyking og psykiske plager kan også bidra. I mange tilfeller virker flere faktorer sammen.

Hva bør du gjøre hvis ereksjonen endrer seg etter oppstart av et legemiddel?

Det er flere viktige forhold å gå gjennom når ereksjonsproblemer oppstår under en legemiddelbehandling.

1. Se på tidsforløpet

Prøv å finne ut når problemene begynte. Kom de plutselig eller gradvis? Oppsto de etter at et nytt legemiddel ble startet, eller etter en doseendring? En tydelig tidsmessig sammenheng kan hjelpe legen med å vurdere om behandlingen bidrar til problemene.

Hvis det har blitt vanskelig å få ereksjon etter en endring i legemiddelbehandlingen, er det viktig å beskrive nøyaktig når vanskene begynte og hvordan de viser seg. Hvis ereksjonen forsvinner under samleie, kan også dette være relevant informasjon. Slike problemer kan ha flere årsaker og bør vurderes ut fra den samlede helsesituasjonen.

2. Ta hensyn til andre faktorer

Søvn, stress, alkoholvaner, røyking, vekt, blodtrykk, blodsukker, psykisk helse og forholdet til partneren kan alle påvirke ereksjonsevnen. Derfor bør legen vurdere helheten i stedet for å anta at ett enkelt legemiddel forklarer alle symptomene.

3. Ta opp problemene med helsepersonell

Seksuelle problemer er ikke et ubetydelig tema. De kan påvirke livskvaliteten, selvtilliten og nære relasjoner. I enkelte tilfeller kan de også være et tidlig tegn på et underliggende helseproblem eller et behov for å gjennomgå legemiddelbehandlingen på nytt.

Det kan føles ubehagelig å snakke om ereksjonsproblemer, men helsepersonell er vant til å diskutere slike spørsmål. En tydelig beskrivelse av symptomene, når de begynte, og hvilke legemidler som brukes, gjør det lettere å finne riktig vei videre.

Ikke ignorer ereksjonsproblemer – få hjelp til å finne riktig løsning

Hvis ereksjonsevnen har endret seg eller sexlysten har avtatt, er det viktig å ta plagene på alvor. Enkelte reseptbelagte legemidler kan bidra til seksuelle bivirkninger, men det finnes også andre mulige årsaker som bør undersøkes.

Kontakt lege eller annen behandler hvis du mistenker at et legemiddel påvirker sexlivet ditt. Ikke avslutt en foreskrevet behandling på egen hånd. Ved å gjennomgå symptomer, legemidler og andre risikofaktorer kan helsepersonell vurdere hvilke tiltak som er aktuelle, og om det finnes et bedre behandlingsalternativ.

Hos Nytt Apotek kan du finne informasjon om legemidler og behandlinger som kan hjelpe deg med å ta mer informerte valg om egen helse. Ta symptomene på alvor, og søk profesjonell rådgivning for å finne en løsning som passer dine individuelle behov.

Viktig: Oppsøk lege ved nye eller vedvarende ereksjonsproblemer, særlig hvis de oppstår sammen med andre symptomer. Ereksjonsproblemer kan noen ganger være et tegn på en underliggende sykdom som bør utredes.

Du vil kanskje også like

  1. Viagra 50 eller 100mg
  2. Hvor lenge virker Viagra?
  3. Hvordan virker Viagra?
  4. Hvor mange ganger kan man få ereksjon på Viagra?
  5. Hvor lenge varer ereksjonen med Viagra?
  6. Hvor ofte kan man ta Viagra?
  7. Cobra 120 eller Viagra
  8. Bivirkninger av Cobra 120
  9. Hvordan Cobra 120 mg fungerer

Oppdag produkter som passer godt sammen


Tilbake til bloggen
Informasjonskapselpolicy

Vi bruker våre egne og tredjeparts informasjonskapsler for å forbedre nettleseropplevelsen og tilby innhold interessant for deg. Ved å fortsette å bla gjennom godtar du våre retningslinjer for informasjonskapsler. For mer informasjon kontakt våre spesialister.